Regnskapsweb.no

26.9.2016

Bokføring og regnskap for enkeltpersonforetak

Med rett kompetanse og et regnskapsprogram på PC eller nett så kan du selv føre regnskapet for enkeltpersonforetaket ditt. Her finner du en introduksjon til hvordan komme i gang med å føre regnskap. Det er en rekke oppgaver som må utføres når du skal føre regnskapet ditt, slik som registere bilag, avstemme konti og periodeavslutning med utarbeiding av spesifikasjoner. I tillegg så skal de fleste gjøre merverdiavgiftsrapportering hver annen måned og fylle ut Næringsoppgaven og Selvangivelsen til rett tid.

Når du tar på deg å føre regnskapet ditt selv, så tar du samtidig på deg ansvaret for å oppfylle en del plikter ovenfor skattemyndighetene. Dette gjelder blant annet i forhold til når regnskapet skal være ajour og frister for innsending av merverdiavgiftsoppgaven og selvangivelsen med næringsoppgave.

For å føre ditt eget regnskap, så må du ha en grunnleggende forståelse av dobbelt bokholderi. Dette prinsippet ligger til grunn for all regnskapsførsel.

Når du går i gang med enkeltpersonforetak er det viktig å holde privatøkonomi og bedriftsøkonomi adskilt. Da reduserer du sjansen for at du går på en økonomisk smell.

Hvorfor føre regnskap?

Målet med regnskapsførsel er at det skal være mulig å få informasjon om din bedrifts økonomiske situasjon, f.eks. at det skal være mulig å hente ut informasjon om du har tapt eller tjent penger siste måned, hvor mye du kan ta ut i lønn, hvor mye du tjener på prosjektene dine og hvor mye merverdiavgift du skal betale til Skatteetaten.

Fra myndighetens side er målet med regnskapsførselen at du skal kunne hente ut korrekt informasjon til bruk i næringsoppgaven, selvangivelsen, momsoppgaver, etc. Målet er også at regnskapssystemet skal gi nok informasjon til at myndighetene, ved behov, kan kontrollere at de opplysningene du har sendt inn er korrekte.

Dersom du skal søke kassakreditt eller lån, kan det tenkes at banken ønsker å se utdrag fra regnskapet ditt.

Regnskapsførselen skal omfatte alle økonomiske transaksjoner som er relevant for bedriften din. Dette inkluderer blant annet:

Når skal regnskapet føres?

Bokføringsloven setter krav om at regnskapet skal være ajour i tide til at du kan sende inn til Skatteetaten merverdiavgiftsrapporter, selvangivelse og annet innenfor fristene som gjelder for de ulike rapportene. Bokføringsloven krever i tillegg at regnskapet minst skal være ajour hver fjerde måned.

Forskriftene til Bokføringsloven gir et unntak fra kravet om at regnskapet minst skal være ajour hver 4. måned: Hvis du har færre enn 600 bilag per år i regnskapet ditt, så er det tilstrekkelig at du ajourfører regnskapet slik at du kan levere momsrapporter og selvangivelse i tide. Dersom du har årlig momsoppgjør, så betyr dette at du kan nøye deg med å føre regnskapet ditt ved årsslutt.

Det er likevel ikke å anbefale at man bare fører regnskapet en gang i året. Det kan være vanskelig å få god oversikt over økonomien i bedriften din uten å føre de økonomiske transaksjonene i et regnskapssystem. Uten en slik oversikt kan det være vanskelig å vite hvor stort overskuddet ditt er, hvor mye du kan ta ut i lønn og at du betaler noenlunde rett beløp i forskuddsskatt.

Hvis du bare sjelden fører regnskapet øker også sjansen for at dokumentasjon av utgifter kommer bort innen du rekker å føre dem inn i regnskapet.

Ved å føre regnskapet ditt jevnlig, f.eks. en gang i måneden, så reduserer du risikoen for å gå på en økonomisk smell.

Lover, forskrifter og retnings­linjer for regnskapsførsel

Nedenfor følger referanser til en del sentrale lover, forskrifter og hjelpemidler som er relevant for deg som fører eget regnskap.

Bokføring

Regnskap

Merverdiavgift

Næringsoppgaven og Selvangivelsen

Organisasjoner og bedrifter

Ordlister

Regnskapsterminer for 2016

Kalender for mva, skattetrekk, forskuddsskatt for personlige og upersonlige skattytere, arbeidsgiver­avgift, næringsoppgave og selvangivelsen.

Januar
5.1A-melding – frist for levering.
31.1Frist for levering av aksjonærregisteroppgave på papir eller elektronisk.
Februar
1.2Frist for å søke om å få levere årlig momsoppgave i stedet for hver andre måned.
5.2A-melding – frist for levering.
10.2Innsending av momsoppgave og betaling av moms.
15.2Betaling av forskuddsskatt for upersonlige skattytere.
Mars
7.3A-melding – frist for levering.
10.3Innsending av moms årsterminoppgave og betaling av moms. Dette gjelder næringsdrivende som etter søknad har årlig momsoppgjør.
15.3Betalingsfrist skattetrekk og arbeidsgiveravgift.
15.3Betaling av forskuddsskatt for personlig skattyter.
31.3Selvangivelsen er tilgjengelig elektronisk for næringsdrivende.
April
5.4A-melding – frist for levering.
11.4Innsending av momsoppgave og betaling av moms.
11.4Innsending av momsoppgave for primærnæringen og betaling av moms.
15.4Betaling av forskuddsskatt for upersonlige skattytere.
30.4Innsending av selvangivelse for lønnsmottakere og pensjonister.
Mai
6.5A-melding – frist for levering.
16.5Betaling av forskuddsskatt for personlig skattyter.
18.5Betalingsfrist skattetrekk og arbeidsgiveravgift.
31.5Innsending av selvangivelse elektronisk for næringsdrivende, aksjeselskap og andre upersonlige skattytere.
31.5Frist for å betale ytterligere forskuddsskatt for å unngå renter på restskatt.
Juni
6.6A-melding – frist for levering.
10.6Innsending av momsoppgave og betaling av moms.
Juli
5.7A-melding – frist for levering.
15.7Betalingsfrist skattetrekk og arbeidsgiveravgift.
August
5.8A-melding – frist for levering.
31.8Frist for innsending av årsregnskap og årsberetning til Regnskapsregistreret.
31.8Innsending av momsoppgave og betaling av moms.
September
5.9A-melding – frist for levering.
15.9Betaling av forskuddsskatt for personlig skattyter.
15.9Betalingsfrist skattetrekk og arbeidsgiveravgift.
Oktober
5.10A-melding – frist for levering.
10.10Innsending av momsoppgave og betaling av moms.
November
7.11A-melding – frist for levering.
15.11Betaling av forskuddsskatt for personlig skattyter.
15.11Betalingsfrist skattetrekk og arbeidsgiveravgift.
Desember
5.12A-melding – frist for levering.
12.12Innsending av momsoppgave og betaling av moms.
Januar 2017
16.1Betalingsfrist skattetrekk og arbeidsgiveravgift.

Føre regnskap for enkeltmannsforetak selv

Alle enkelt­person­foretak har bokførings­plikt. Store enkelt­person­foretak med eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller over 20 årsverk er regnskaps­pliktige. Enkelt­person­foretak med brutto inntekt under Kr 50.000 per år kan velge å ikke levere Næringsoppgave og trenger da heller ikke bokføre.

De aller fleste enkeltpersonforetak kan altså nøye seg med bokføring.

Enkeltpersonforetak med brutto inntekt under Kr 50.000 og som ikke er registrert i merverdi­avgifts­registeret kan velge å ikke levere Nærings­oppgave sammen med selvangivelsen og har da heller ikke bokføringsplikt. Det er også noen andre kriterier som må være oppfylt for at du skal være unntatt fra bokføringsplikten. Du kan lese mer om dette på Skatteetatens nettsted. Dersom du velger denne muligheten må du likevel ta vare på regnskapsinformasjonen inkludert bilagene i 5 år etter utgangen av regnskapsåret.

Bokføring betyr i praksis at du må føre regnskap for enkeltpersonforetaket ditt, men at du ikke har plikt til å utarbeide årsregnskap (finansregnskap) ved årsslutt. Du har heller ikke plikt til å la en revisor godkjenne regnskapet ditt: Det er altså ingen revisjonsplikt for vanlige enkeltpersonforetak. Du må imidlertid føre regnskapet i henhold til relevante lover og forskrifter og du må sende inn rapporter til det offentlige innenfor fristene, f.eks. merverdiavgiftsrapporter og selvangivelsen med næringsoppgave. Du må selvsagt også betale skatt, arbeidsgiveravgift for ansattes lønn og merverdiavgift.

Du kan selv føre regnskapet for enkeltmannsforetaket ditt, men dette krever vesentlig mer kunnskap enn om du setter bort jobben til en autorisert regnskapsfører. Før du eventuelt bestemmer deg for å selv føre regnskapet for enkeltpersonforetaket ditt, så bør du vurdere om du har tid til å lære deg det som er nødvendig for å føre regnskapet med riktig kvalitet og for å overholde dine forpliktelser ovenfor myndighetene.

Du har lov til å føre regnskapet for ditt eget enkeltpersonforetak. Skal du føre regnskap for andre så må du være Autorisert Regnskapsfører.

Hvordan komme i gang med å føre regnskap for eget enkeltmannsforetak

Du trenger et regnskapssystem til å føre regnskapet ditt i. Altså et datasystem på PC-en din, eller på et nettsted, hvor du kan registrere økonomiske transaksjoner og hente ut informasjon og rapporter.

Det blir mer og mer vanlig at små bedrifter benytter nettbaserte regnskapssystemer: Du logger deg inn på et nettsted og får der tilgang til regnskapsfunksjoner. Det er mange fordeler med et web-basert regnskap, blant annet at du har tilgang til regnskapssystemet ditt gjennom en hvilken som helst PC med nett-tilkobling. Du kan jobbe med regnskapet til enkeltmannsforetaket ditt uansett om du er på jobb eller hjemme. Du har også hele tiden et oppdatert regnskapssystem fordi leverandøren løpende vedlikeholder det.

Hvilke oppgaver må utføres for å føre regnskapet?

Under følger en kort oversikt over de viktigste oppgavene du må utføre for å føre regnskapet ditt. Mange regnskapssystemer tilbyr mange andre funksjoner i tillegg, slik som fakturering, lønn og inkasso. Dette er imidlertid ikke funksjoner som er nødvendig for å føre regnskapet. Fakturaer kan du f.eks. lage ved bruk av et regneark, så lenge du passer på å skrive ut på ferdig nummererte giroblanketter.

Registrere bilag

Alle økonomiske transaksjoner skal registreres i regnskapet ditt. Dette er den oppgaven du antagelig vil gjøre flest ganger og kanskje bruke mest tid på.

Dokumentasjon av utgift eller inntekt

Før du kan registrere en økonomisk transaksjon i regnskapet ditt, så må du ha dokumentasjon i form av et bilag. Dette kan for eksempel være en faktura du har mottatt, en utskrift fra nettbanken som viser at du har mottatt penger, eller en kvittering for et kontantkjøp.

Hvilke konti skal bilaget registreres på?

Det første du må gjøre er å bestemme hvilke konti den økonomiske transaksjonen som bilaget dokumenterer skal føres på. Dette kalles å kontere bilaget. Du bestemmer altså hvor i regnskapet den økonomiske transaksjonen hører hjemme. For eksempel så kan du kontere en mottatt faktura til å være en økonomisk transaksjon mellom leverandøren, kontoen for kostnader til datautstyr og kontoen for inngående Merverdiavgift.

Hvilken regnskapsperiode skal bilaget registreres på?

Når du registrerer bilaget i regnskapssystemet må du oppgi dato for når transaksjonen skal være gjeldene i regnskapssystemet.

For fakturaer som omhandler levering av produkter eller tjenester, så vil det normalt være dato leveransen er fullført som skal brukes som regnskapsdato. Ofte vil dette samsvare med fakturadato. Dette betyr at det er dato leveransen er fullført som avgjør når den økonomiske transaksjonen skal telle i forhold til merverdiavgiftsrapporteringen og skatt – ikke dato da kunden faktisk betalte fakturaen.

Hvis du leverer en vare rett før nyttår, men ikke sender fakturaen før rett etter årsskiftet så skal du altså likevel ta med salget i regnskapet for det året hvor varen ble levert. Tilsvarende dersom du kjøper en vare. Det samme prinsippet gjelder også i forhold til merverdiavgiftsrapportene.

I noen regnskapsprogram oppgir du både en bilagsdato og en regnskapsperiode når du registerer bilag. Da er det regnskapsperioden som angir hvilken regnskapsperiode som bilaget skal telle for. Bilagsdatoen vil da ligge innenfor regnskapsperioden eller senere.

Registrering av bilaget – bilagsføring

Når du har kontert bilaget, altså bestemt hvilke konti som bilaget skal føres på, og bestemt hvilken regnskapsperiode bilaget hører til, så registrerer du bilaget i regnskapssystemet. Regnskaps­systemet ditt vil da tildele et bilagsnummer. Dette må du påføre bilaget (øverst i høyre hjørne) før du setter det i ringperm sammen med de andre bilagene dine. Dersom bilaget ikke har A4-størrelse så stifter eller taper du bilaget opp på et A4-ark.

Avstemme en regnskapsperiode

Avstemming av bankkonti, leverandør- og kundereskontri er en viktig kontroll av at regnskapet ditt inneholder alle relevante økonomiske transaksjoner for bedriften din. De fleste typer avstemminger gjør du etter månedsskiftet før du lager de lovpålagte spesifikasjonene for regnskapet ditt. Avstemming er en form for egenkontroll som du utfører for å sikre kvaliteten på regnskapsførselen.

Det å avstemme en bankkonto vil si å sjekke kontoutskriften mot regnskapet for å påse at alle transaksjonene på kontoutskriften er bokført og at saldo på bankkontoen ved månedsslutt stemmer med saldoen regnskapssystemet viser for bankkontoen på samme dato.

Du må dokumentere avstemmingen og ta vare på dokumentasjonen sammen med resten av dokumentasjonen for regnskapet ditt. Dokumentasjon for bankavstemming kan for eksempel være en kontoutskrift hvor du noterer korresponderende bilagsnummer på hver inn- eller utbetaling vist på kontoutskriften. I tillegg noterer du utgående saldo som vist av regnskapet.

Periodeavslutning

Når du avslutter en regnskapsperiode så låser du regnskapssystemet slik at du ikke senere kan endre, slette eller tilføye nye økonomiske transaksjoner til perioden. Hver regnskapsperiode er som oftes en kalendermåned lang.

Før du avslutter perioden bør du gjennomføre avstemminger for å redusere risikoen for at det er feil i regnakspsperioden. Dette bør minimum være avstemming av bank. Deretter kan det være lurt å produserer test-versjoner av spesifikasjonene og eventuelt også av momsrapport for perioden. Gå gjennom dette og sjekk for feil. Når du så føler deg trygg på at ingen vesentlige feil gjenstår, kan du lukke perioden.

Produsere spesifikasjoner ved lukking av regnskapsperiode

Bokføringsloven setter krav om at du skal produsere en rekke spesifikasjoner for hver regnskapsperiode. Dette er utskrifter fra regnskapssystemet som viser de økonomiske transaksjonene som er registrert for perioden. Spesifikasjonene vil være til nytte for revisor ved et eventuelt bokettersyn.

Forskriftene til Bokføringsloven setter krav til utforming av disse spesifikasjonene. Du må oppbevare spesifikasjonene sammen med regnskapet inkludert bilagene i minst 5 år.

Merverdiavgiftsrapportering

Dersom du er registrert i Merverdiavgiftsregisteret så må du sende inn omsetningsoppgave hver annen måned og betale inn overskuddet fra momsregnskapet ditt. Omsetninsoppgaven kalles også for terminoppgaven. Enkeltpersonforetak som har hatt omsetning på over Kr 50.000 i løpet av 12 måneder må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Du kan registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret ved å benytte Samordnet registermelding på Altinn.

Enkeltpersonforetak med omsetning på under 1 million kroner i året kan søke om å kun levere omsetningsoppgaven en gang i året. Den årlige fristen for å søke om årlig momsoppgjør er tidlig i februar måned.

Regnskapssystemet ditt skal ha en egen funksjon for å hente ut Merverdiavgiftsrapporter. Du kan først hente ut den endelige merverdiavgiftsrapporten for en rapporteringsperiode etter at du har avsluttet regnskapet for de månedene som inngår i rapporten. Omsetningsoppgaven du får fra regnskapssystemet er normalt satt opp på samme måte som rapporterings­skjemaet på Altinn. For å levere Omsetningsoppgaven så logger du inn på Altinn og fyller inn skjema RF-0002 Alminnelig Omsetningsoppgave. Etter at du har sendt inn Merverdiavgiftsoppgaven, får du informasjon om til hvilken bankkonto og med hvilken KID du skal betale inn overskuddet fra momsregnskapet.

En del regnskapssystemer har elektronisk overføring av omsetningsoppgaven direkte inn i Altinn.

Årsavslutning

Dersom du driver varehandel må du gjøre vareopptelling ved årsskiftet.

Etter at du har avsluttet og lukket årets siste periode må du gjøre årsavslutning. Dette vil klargjøre regnskapssystemet for det nye året. Årsavslutningen består blant annet av at du overfører resultatet fra årets regnskap til balansen. Du kan deretter hente ut balanserapport som viser status ved årsskiftet.

Når du kun har bokføringsplikt, så trenger du ikke produsere finansregnskap (også kjent som årsregnskap) ved årets slutt.

Selvangivelse med næringsoppgave og skjema for beregning av personinntekt

Når du som selvstendig næringsdrivende skal levere selvangivelse, så må du legge ved Næringsoppgave og skjema for beregning av personinntekt.

Det finnes to utgaver av Næringsoppgaven: Næringsoppgave 1 og Næringsoppgave 2. De aller fleste selvstendige næringsdrivende skal fylle ut Næringsoppgave 1.

Næringsoppgaven er et vedlegg til selvangivelsen hvor du fyller inn års-summer som du henter fra regnskapssystemet ditt. Her oppgir hvor store inntekter og kostnader du har hatt og regner ut nettoinntekten du har hatt fra næringsvirksomheten.

Når du skal fylle inn Næringsoppgave skriver du først ut en saldolist for alle kontiene i regnskapet og som dekker hele regnskapsåret. Deretter summerer du grupper av inntekts- og kostnadskonti slik at disse passer inn i næringsoppgaven. Du vil se at Næringsoppgaven har en struktur som ligner svært mye på kontoplanen for regnskapet ditt.

Basert på informasjon fra næringsoppgaven så fyller du inn et skjema for beregning av personinntekt. Dette er også et vedlegg til selvangivelsen. Ut fra dette skjemaet henter du så informasjon om hvilken inntekt du har hatt fra næringsvirksomheten. Inntekten overfører du til selvangivelsen som alminnelig inntekt.

Dersom du leverer selvangivelsen din elektronisk på Altinn, så får du der også tilgang til Næringsoppgaven og skjema for beregning av personinntekt. Dette direkte fra selvangivelsen. Altinn overfører automatisk beregnet personinntekt tilbake til selvangivelsen.

Du skal ikke sende inn selve regnskapet sammen med selvangivelsen. Det er kun dersom du får bokettersyn at skattemyndighetene går inn i regnskapet og ser på spesifikasjoner og regnskapsbilag.

Oppbevaring av regnskapsmateriale

Tidligere var det krav om at regnskapsmateriale skulle oppbevares i 10 år etter utgangen av regnskapsåret. Fra 2015 er dette endret slik at det nå i hovedregel kun er krav om at regnskapsmateriale skal oppbevares i fem år etter utløpet av regnskapsåret.

Du kan lese om regelendringen rundt oppbevaring av regnskapsmateriale på Skattetatens nettside.

Du må oppbevare bilagene du har bokført, spesifikasjonene og den informasjonen som er sendt offentlige myndigheter, for eksempel merverdiavgiftsoppgavene. Du må lagre dette materialet på en slik måte at det ikke går tapt innen fristen på fem år er omme.

Dersom du fører regnskapet på data eller nett, så må regnskapsinformasjonen være tilgjengelg elektronisk i minst tre år og seks måneder etter at regnskapsåret utløper.

Noen regnskapsbegreper

Dobbelt bokholderi

Du må føre regnskapet ditt ved å bruke dobbelt bokholderi. Dette er et prinsipp for bokføring som går ut på at alle beløp føres to ganger: først for der pengene tas fra og så for der pengene føres til.

Et eksempel: dersom du bokfører at du har betalt regningen fra en leverandør, så fører du både at pengene har gått ut fra bank-kontoen og at leverandøren har mottatt tilsvarende beløp.

Regnskapet ditt består av kontoer som du fører beløp på. Hver kunde og leverandør har sin egen underkonto. Disse kalles for reskontroer. Du har andre konti for kostnader til porto, datautstyr, lønnskostnader for ansatte, inntekter og mye mer. Listen over konti som du benytter i ditt regnskap kalles for regnskapets kontoplan. De aller fleste baserer kontoplanen på Norsk Standard Kontoplan NS4102. Regnskapssystemet ditt kommer antagelig med forslag til kontoplan basert på denne standarden. Du bruker de kontoene som er relevant for deg og kan også legge til underkonti dersom du ønsker å kunne hente ut mer detaljerte rapporter, f.eks. dersom du ønsker å kunne se utgifter til reiser i Norge og utlandet hver for seg.

Du har tre typer kontoer i regnskapet ditt: Eiendelskonti, Egenkapitalkonti og Gjeldskonti.

Det økonomiske overskuddet fra bedriften din øker egenkapitalen. Kontiene du skal registrere salg og kjøp på er derfor en undertype av egenkapitalkontiene. Det finnes i hovedsak fire slike underkategorier:

Summen av alle beløp ført i regnskapet ditt skal alltid være null.

Ved å benytte prinsippet om dobbelt bokholderi blir det enklere å kontrollere at regnskapet er korrekt ført, blant annet fordi dersom du legger sammen posteringene bokført på alle kontoene i regnskapet, så skal summen alltid være null. Tilsvarende når du fører en faktura eller et annet bilag inn i regnskapet, så skal summen av alle posteringene fra bilaget være null.

Hvordan organisere økonomien i enkeltpersonforetaket ditt?

Når du driver eget enkeltpersonforetak så kan det være lett å blande privatøkonomi og bedriftsøkonomi. Dette kan gjøre det vanskelig å holde oversikt over økonomien og øker sjansen for at du går på en økonomisk smell. Det er derfor viktig at du får organisert bedriftsøkonomien separat fra privatøkonomien fra du starter opp. Her er noen tips:

Egen bankkonto for bedriften

Du må ha en egen konto for bedriften din. Dersom du trenger å handle på nett eller i butikk på vegne av bedriften, så bør du etablere et ordinært elektronisk betalingskort på bedriftskontoen. Det er nødvendig med egen konto for bedriften din for å kunne avstemme regnskapet mot bank-kontoen på en ryddig måte.

Dersom du har ansatte og skal trekke forhåndsskatt, trenger du en egen skattetrekkskonto for dette.

Bokfør alle privatuttak

Når du tar ut penger fra bedriften til ditt private forbruk så må dette bokføres. Overfør penger fra bedriftens bankkonto til din egen bankkonto og bokfør bilaget. Ofte vil dette være en transaksjon mellom Konto 1920 og Konto 2060.

Unngå kontanter – bruk elektronisk betaling

Når du betaler eller mottar penger elektronisk lages det automatisk et spor etter transaksjonen på bankkontoen din. Da er sjansen mindre for at transaksjonen blir glemt når du skal føre regnskapet. Bruk betalingskort eller betal i nettbanken og insister på at dine kunder betaler elektronisk.

Oppdater regnskapet regelmessig

Dersom du skal levere mervediavgiftsrapport hver annen måned, så må du minst føre regnskapet så ofte. For å holde god oversikt over bedriftsøkonomien, er det imidlertid lurt å ikke føre regnskapet sjeldnere enn hver måned. En god rutine kan være å bruke litt tid tidlig i hver måned for å føre bilag, gjøre avstemminger, produsere rapporter og avslutte foregående regnskapsperiode. Fristen for å levere inn merverdiavgiftsrapporten er som oftest rundt den 10. i måneden.

Ta vare på alle bilag og sett dem i ringperm

Du kan kun bokføre utgifter, inntekter og annet som er dokumentert gjennom bilag. Det er derfor viktig at du tar godt vare på bilagene både før og etter de bokføres. Etter at et bilag er bokført skal det påføres bilagsnummeret som ble generert av regnskapssystemet og settes i ringperm etter forrige bilag. Spesielt er det viktig at du tar godt vare på kvitteringer som vanskelig kan skaffes på ny.

Registrering i Merverdiavgiftsmanntallet

Merverdiavgift er en skatt på privat forbruk som næringsdrivende krever inn på vegne av Skatteetaten. Næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret krever inn Moms, oftest 25%, på toppen av det de selv får for varen som selges.

Næringsdrivende betaler selv også Moms når de kjøper inn varer. Differansen mellom den Momsen en næringsdrivende har hentet inn fra sine kunder, og den Momsen han har betalt til sine leverandører, betaler han til Skatteetaten hver annen måned. Ettersom det bare er differansen som betales inn, så betaler i praksis ikke næringsdrivende Moms på de kostnader han har i næringsvirsomheten.

Her er et enkelt eksempel på hvordan Moms fungerer for en næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsmanntallet:

Dersom du driver enkeltmannsforetak og i første rekke har bedrifter og andre som er registrert i merverdiavgiftsregisteret som kunder, så lønner det seg å bli registrert i merverdiavgiftsmanntallet så snart som mulig. Da reduserer du kostnaden på de tingene du handler inn til bruk i næringsvirksomheten din. Dette fordi momsen du betaler ut kommer til fratrekk i forhold til momsen du selv henter inn fra dine kunder. For en næringsdrivende som mottar faktura fra deg har det ingen betydning om fakturaen er med eller uten Moms.

Reglene sier at du kan momsregistrere deg når din samlede omsetning passerer 50.000 kroner. Med omsetning menes at du har utført arbeid eller gjort leveranser som gir deg rett til å fakturere for Kr 50.000.

Du kan søke om å registrere deg før omsetningen din passerer Kr 50.000. Ta kontakt med Skatteetaten for å undersøke ditt tilfelle konkret.

Du har ikke lov til å fakturere med Moms før du er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Når du er registrert der så skal bokstavene MVA være angitt etter organisasjonsnummeret ditt på fakturaene du sender. Dersom du mottar en faktura fra en næringsdrivende som ikke har angitt bokstavene MVA bak organisasjonsnummeret, så har du ikke lov til å trekke fra et eventuelt momsbeløp på fakturaen i momsregnskapet ditt.

Du kan registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret ved å bruke Samordnet registermelding på Altinn.

Kommentarer eller spørsmål?

Dersom du har kommentarer eller spørsmål knyttet til noe av det som tas opp på Regnskapsweb.no, så er du velkommen til å ta kontakt.

Noen definisjoner

Kostnad, utgift og utbetaling

I dagligtale bruker vi gjerne ordene kostnad og utgift om hverandre. I regnskapssammenheng har disse ordene ulik betydning.

For å forstå forskjellen kan man tenke seg at man handler et klippekort for bussreiser. Når man kjøper klippekortet har man en utgift som tilsvarer prisen på klippekortet. Verdien man betalte for klippekortet er fremdeles i behold i og med at man har alle klippene på klippekortet intakt. Når man foretar en reise og klippekortet klippes har man en kostnad – da brukes verdien tilsvarende ett klipp.

På samme måte vil det for eksempel være dersom man handler varer som skal ligge på lager. Da har man en utgift. Det er først når varene brukes eller selges at de føres som en kostnad i regnskapet.

Normalt når man kjøper et klippekort for bussreiser betaler man kontant når klippekortet kjøpes. Utbetalingen skjer umiddelbart. Dersom det imidlertid var slik at man fikk en faktura og betalingsutsettelse når man kjøpte klippekortet, så ville utbetalingen først skje senere.

Upersonlig Skattyter

Norsk og utenlandsk selskap og innretning som er selvstendig skattesubjekt, konkurs- og administrasjonsbo for slikt subjekt, staten, fylkeskommunene og kommunene.

Se Skattebetalingsloven.

Personlig Skattyter

Enhver skattyter, herunder konkurs- og administrasjonsbo for slike skattytere, som ikke defineres som Upersonlig Skattyter. Dødsbo likestilles med personlig skattyter.

Et enkeltmannsforetak er en personlig skattyter.

Se Skattebetalingsloven.

Reskontro

En underkonto i regnskapssystemet for hver kunde og hver leverandør. Hver kunde og leverandør har sin egen reskontro.

Copyright 2016 Regnskapsweb.no – All Rights Reserved.